Utdanning
40. EN GOD START PÅ LIVET
Barndommen har egenverdi. Den legger samtidig grunnlaget for hvordan livet skal utvikle seg gjennom ungdom og voksenliv. Alle barn har rett til en god start i livet. Tidlig innsats og ressurser for å få til dette er viktig både for det enkelte menneske og samfunnet som helhet. De fleste barn og unge lever gode liv i trygge familier, men noen vokser opp i mer utsatte situasjoner. Det er en samfunnsoppgave å støtte disse til en tryggere oppvekst. Tiden som ungdom og ung voksen kan være en sårbar fase i livet for mange. De Grønne vil ha et samfunn med mindre press og stress, der mangfold og likeverd er grunnlaget for det sosiale livet. Våre unge skal ha mulighet til å bli trygge og selvstendige mennesker med kompetanse til å utvikle seg, delta, påvirke og skape.
De Grønne vil:
1. Sikre alle barn og foreldre en god start på familielivet, gjennom god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg og god oppfølging ved adopsjon eller fosterhjemsplassering.
2. Gi helhetlige hjelpetiltak til foreldrene under svangerskapet, spesielt dersom det er mistanke om omsorgssvikt under eller etter svangerskap.
3. Øke ressursene til helsestasjonene for å kunne gi en tettere oppfølging av barn og foreldre som trenger det og innføre foreldreveiledning til førstegangsforeldre som venter barn.
4. Gi far og medmor selvstendig opptjeningsrett til foreldrepenger. (Likelydende punkt i kap. 38.)
5. Åpne opp for at foreldrepermisjonen kan tas ut av flere enn de to juridiske foreldrene. (Likelydende punkt i kap. 38.)
6. De Grønne går inn for å sikre far/partner eller annen omsorgsperson to ukers lønnet omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel.
7. De Grønne ønsker at det skal være mulig for foreldre å velge ulik dekningsgrad, altså at en forelder kan ha 80 prosent og en annen 100 prosent lønnet permisjon.
8. Ta hensyn til at familiers situasjon er ulik og at alle barn skal ha muligheten til trygg tilknytning til begge foreldrene. Derfor vil MDG bevare dagens mødre- og fedrekvote på 15 uker, øke antallet fleksible uker i foreldrepermisjonen fra 16 til minimum 20 uker, og innføre flere muligheter til unntak, slik at en kan få overført permisjonsuker mellom foreldrene etter gitte kriterier.
9. Kjempe mot barnefattigdom gjennom bedre tilgang på fritidstilbud og gratis barnehage for lavinntektsfamilier, samt økte barnetillegg for uføre og enslige forsørgere.
10. Sikre alle barn mulighet til barnehageplass i nærmiljøet.
11. At barn og unge skal ha rett til medbestemmelse etter evne i alle sammenhenger og på alle nivåer som angår dem. Del 10 Oppvekst og utdanning 83
12. Styrke kompetansen i helsevesen, barnehage og skole for tidlig å avdekke vold, mobbing og overgrep mot barn.
13. Gjennomføre tiltak som gjør barns hverdag minst mulig påvirket av forurensning og giftstoffer.
14. Lovfeste krav til kompetanse for ansatte og ledere i barneverntjenester og på barneverninstitusjoner.
15. Innføre en veiledende bemanningsnorm i den kommunale barneverntjenesten.
16. Øke rekrutteringen av fosterhjem generelt, og rekruttere flere beredskapshjem og fosterhjem som tar imot søsken for å sikre at søsken kan plasseres i samme fosterhjem dersom de ønsker det selv.
17. Øke det kulturelle og språklige mangfoldet blant fosterfamilier, beredskapshjem og ansatte i barnevernet.
18. Styrke rettssikkerheten for barn i fosterhjem og fosterforeldre, og utrede hvordan det kan ivaretas. Fosterforeldre må sikres forutsigbare lovhjemlede rammevilkår.
19. Tilrettelegge for flere lokale lavterskeltilbud for familier i sårbare situasjoner, blant annet i samarbeid med helsesykepleiere og barnehager.
20. Styrke familievernet og meglingstilbudet til familier som trenger det, og bedre den skjeve kjønnsbalansen ved rekruttering av flere mannlige familieterapeuter og barnevernpedagoger.
21. Sikre at barn med funksjonsvariasjoner eller sykdom får oppfylt sine lovfestede rettigheter til opplæring, helsehjelp, fritidsaktiviteter, familiesamvær, omsorg og samfunnsdeltakelse, på lik linje med andre barn.
22. Styrke forbudet i § Barnelovens 43 mot at en forelder saboterer barnas samvær med den andre forelder etter samlivsbrudd, og styrke hjemmelen for effektive sanksjoner mot samværsabotasje i Barnelovens § 65.
23. Styrke tilbud om møteplasser og språkopplæring til foresatte og barn som ikke bruker barnehage, som for eksempel Åpen barnehage.
24. Videreføre kontantstøtten for barn mellom 1 og 2 år.
25. Styrke skolehelsetjenesten.
26. Åpne opp for at barn med flere enn to omsorgspersoner, også kan ha flere enn to juridiske foreldre.
27. Sikre barns rett til samvær og omsorg med begge foreldre, også etter samlivsbrudd. Likestille foreldrene i Barneloven og forvaltningen av denne ved å sikre begge foreldre reelt likeverdig foreldreskap, også etter samlivsbrudd.
41. BARNEHAGE
Gode barnehager er blant de viktigste arenaene for sosialisering, integrering og inkludering. De ansatte i barnehagene er svært viktige voksenpersoner i starten av barnas liv. De Grønne vil legge til rette for at de ansatte har god og riktig kompetanse og at det er nok ansatte til at barn og foreldre opplever barnehagen som et trygt sted der alle blir sett og fulgt opp. De Grønne har tillit til fagfolk, og vil legge til rette for at de ansatte i større grad får bruke sin fagkunnskap og kjennskap til hvert enkelt barn til å legge opp arbeidet, i stedet for standardiserte opplegg. Naturen i og rundt barnehagen skal brukes til lek og utforskning. Utearealene skal i størst mulig grad utformes med hensyn til barn med ulik funksjonsevne. Private barnehager er et viktig supplement til de offentlige barnehagene. De Grønne vil gjennom krav og tilsyn sikre at den offentlige støtten går til tjenestene og kommer brukerne til gode, fremfor å gå til kommersiell profitt. Slik styrker vi barnehagen som et trygt og utviklende hverdagstilbud for barna med gode arbeidsvilkår for de ansatte.
De Grønne vil:
1. Sørge for nok barnehageplasser i nærmiljøet til dem som ønsker det, med flere opptak etter at barnet har fylt ett år.
2. Arbeide for en større bredde i kulturell og språklig bakgrunn blant de ansatte.
3. Styrke rekrutteringen av menn til barnehagen med mål om 25 prosent flere mannlige barnehagelærere innen 2030.
4. Gi barnehagepersonalet mer tid til individuell oppfølging av barna ved å redusere krav til unødvendig rapportering og dokumentasjon.
5. Gi alle nyutdannede barnehagelærere rett til kvalifisert veiledning de to første årene i jobb.
6. Arbeide for at barnehagelærerne får systematisk etter- og videreutdanning.
7. Sikre at bemanningsnormen gjelder for hele åpningstiden.
8. La barnehagen være en integrert og aktiv del av lokalsamfunnet gjennom å styrke samarbeidet med andre offentlige institusjoner og frivillige aktører.
9. Bygge barnehager med tilgang til varierte utearealer som bidrar til fri lek, kulturog naturopplevelser.
10. Forby materialer med miljøgifter på lekeplasser og i leker, og bidra til trygge og miljøvennlige alternativer.
11. Innføre statlig finansierte daglige og fullverdige måltider basert på mer økologisk, plantebasert, lokalprodusert og sunn mat og gi støtte til egenproduksjon.
12. Gi barn på asylmottak rett til plass i ordinær barnehage. (Likelydende punkt i kap. 60.)
13. Gi kommunene adgang til å stille samme krav til private og offentlige barnehager. Del 10 Oppvekst og utdanning 85
14. Kreve dokumentasjon for at alle økonomiske tilskudd til private barnehager kommer barna til gode ved å lovfeste krav til bruk av slike tilskudd.
15. Tilrettelegge for økt bruk av deltidstilbud i barnehagene.
16. Gjøre barnas tid i barnehagen fri for bruk av skjermer. 42.
GRUNNSKOLE
Skolen skal utvikle grunnleggende holdninger, verdier og kompetanse som enkeltmennesket og samfunnet trenger og har glede av. En god skole tar vare på barnas nysgjerrighet og læringslyst gjennom variasjon i pedagogiske virkemidler og ved å se hvert enkelt barns forutsetninger og behov. De Grønne vil redusere omfanget av testing og målstyring, sikre lærerne faglig handlingsrom og mest mulig tid til elevene. Et godt, inkluderende læringsmiljø er både viktig i seg selv og som forutsetning for læring og utvikling. Dyktige og motiverte lærere er avgjørende for elevenes læringsutbytte. De Grønne vil sørge for at vi har nok lærere, med god tilgang på etter- og videreutdanning, og at lærerne støttes av en ledelse, lærerteam og andre fagfolk som kan følge opp sosial- og helsefaglige spørsmål. En god skole av er en av de viktigste arenaene for barns læring og mestring, men den er ikke den eneste. I historisk sammenheng tilbringer barn mer tid på skolen enn noensinne. Fri lek, tid med familien og aktiviteter utenfor skolen er også viktig for barns utvikling og dannelse. De Grønne vil verne om barns tid utenfor skolen, og går derfor mot utvidelser av skoledagen.
De Grønne vil:
1. Styrke skolens arbeid med bevissthet rundt etikk, demokrati og menneskeverd og respekt for naturen og miljøet slik dette er definert i verdigrunnlaget for læreplanverket.
2. Tilrettelegge for praktiske arbeidsmåter i alle fag ved å legge til praktiske ferdigheter som en sjette grunnleggende ferdighet.
3. Ta et krafttak mot mobbing, trusler og vold mot både lærere og elever.
4. Øke elevmedbestemmelse og elevrådenes involvering i planlegging og gjennomføring av skolehverdagen.
5. Gi lærerne mer tid til kjerneoppgavene sine ved å redusere krav til rapportering, dokumentasjon og testing.
6. Stille krav om at alle kommuner som ikke har full lærerdekning utarbeider handlingsplaner for hvordan de skal sikre at elevene får undervisere med godkjent lærerutdanning.
7. Øke innsatsen for økt mangfold i kjønn og språklig og kulturell bakgrunn i lærerrekrutteringen. Del 10 Oppvekst og utdanning 86
8. Videreføre tilbudet om videreutdanning for lærere og intensivere innsatsen for å sikre at tilbudet gir reell kompetanseheving for alle lærere i alle fag.
9. Gi alle nyutdannede lærere i grunnskolen rett til kvalifisert veiledning de to første årene av sin første lærerjobb, der det stilles forpliktende krav til kompetanse hos veilederne.
10. Styrke de praktiske-estetiske fagene i lærerutdanningen.
11. Øke grunnbevilgningen til lærerutdanningene, slik at det ekstra året som er lagt på grunnskolelærere blir fullfinansiert.
12. Beholde, men ikke øke, adgangen til å etablere ikke-kommersielle private skoler med pedagogisk, faglig eller religiøs profil.
13. Sikre foresattes mulighet til å gi barna sine hjemmeundervisning under offentlig tilsyn ved å si nei til å erstatte dagens opplæringsplikt med skoleplikt.
14. Gå mot forslag om obligatorisk heldagsskole. 15. Støtte prøveprosjekter i ungdomsskolen med skolestart senere på dagen.
16. At skolen fra første til fjerde trinn i hovedsak skal være leksefri.
17. Begrense bruken av karakterer i grunnskolen og ikke innføre karakterer i barneskolen.
18. Evaluere effekten av digitale læremidler i skolen.
19. Fjerne karakterer i orden og oppførsel i ungdomsskolen.
20. Gjennomføre forsøk med alternativer til dagens eksamen i grunnskolen, med mål om en sluttvurdering som bedre representerer kompetansen som er oppnådd og tilrettelegger for varierte arbeidsmåter.
21. Vurdere en minstenorm for fagpersonale i PP-tjenesten på kommunenivå.
22. Utrede samarbeidsmodeller for høyere utdanningsinstitusjoner og grunnskoler, med mål om at forskere på relevante fagfelt kan drive direkte kommunikasjon til elever i samarbeid med skolenes egne pedagoger.
23. Innføre praktiske, estetiske og IKT-rettede valgfag fra femte trinn.
24. Styrke elevenes erfaringslæring gjennom relevant innhold i praktiske fag og arbeidsmåter, som reparasjon og vedlikehold, og tilgang på gode læringsarenaer, ressurser og lærerkompetanse.
25. Øke finansiering og utbygging av universelt utformet nærskole slik at alle elever kan gå på skole i sitt nærmiljø.
26. Sikre nasjonale rammer for innhold og kompetanse i skolefritidsordningen.
27. Jobbe for økt daglig fysisk aktivitet for elevene i grunnskolen.
28. Gi støtte til skoler som vil opprette skolehager. Del 10 Oppvekst og utdanning 87
29. Gi mat- og helsefaget et kraftig løft i form av økte budsjetter til råvarer og egenproduksjon av mat på skolene, samt ressurser til å ansette kompetente lærere i faget.
30. Styrke retten til særskilt opplæring for minoritetsspråklige elever.
31. Stille krav om at bruken av skolebibliotek skal defineres i skolens planverk, med rutiner for samarbeid mellom skolebibliotek og lærere. 32. Gi eleven rett til en spisepause innendørs i 30 minutter.
33. At det på første trinn på barneskolen skal prioriteres læringsglede og fri lek fremfor fagspesifikke kompetansemål.
34. Innføre nasjonale retningslinjer for regulering av bruk av digitale verktøy i skolen.
43.
VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
De Grønne vil utvikle en videregående skole som fremmer læringslyst og mestring, med ulike tilbud som sikrer at flest mulig er rustet for en jobb eller videre utdanning. Unge skal få et godt grunnlag både for å ta fagbrev og å begynne på høyere utdanning. Ungdom tar viktige og vanskelige valg når de velger hvilken vei de skal gå etter endt grunnskole. Samfunnet må legge til rette for at alle får god informasjon om hvilke muligheter de har og hjelp til å finne den utdanningen som passer den enkelte best. Gode lærere er viktige for en god skole. Lærere med god fagkompetanse ivaretar læringslyst og gjør skolehverdagen meningsfull for elevene. Vi trenger flere dyktige fagarbeidere. De Grønne vil føre en politikk for fag- og yrkesopplæringen som sørger for at vi har god rekruttering til de avgjørende oppgavene for framtida. Omfanget og innholdet i opplæringstilbudet må tilpasses elevenes og de enkelte næringenes behov. Ikke minst må yrkeskompetansen utvikles i takt med næringslivets økende bidrag til bærekraftig utvikling. Frafallet i videregående skole er for høyt. De Grønne vil satse på god rådgivning og flere muligheter til å gjennomføre og fullføre videregående opplæring.
De Grønne vil:
1. Bevare fylkeskommunenes mulighet til å tilpasse inntaksordninger i videregående opplæring etter lokale forhold og elevenes valg.
2. Innføre klima- og miljøfag som valgfag på skoler i hele landet og fortsette utvikling av et klima- og miljøprogram.
3. Styrke rådgivningstjenesten og øremerke ressurser til styrking av skolehelsetjenesten.
4. Utrede muligheten for felles PP-tjeneste for kommune og fylkeskommune.
5. Støtte prøveprosjekter med skolestart senere på dagen i videregående. Del 10 Oppvekst og utdanning 88
6. Styrke retten til medvirkning i egen skolehverdag for elever med nedsatt funksjonsevne.
7. Gjennomføre forsøk med alternativer til dagens eksamen, med mål om å yrkestilpasse fellesfagene i videregående opplæring ytterligere og sikre en sluttvurdering som bedre representerer elevenes kompetanse.
8. Tilrettelegge for ordninger hvor læretiden i bedrift kan fordeles over hele opplæringstiden.
9. Innføre lovfestet rett til læreplass, fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger og stille strengere krav i offentlige anbud og offentlige institusjoner om bruk av lærlinger og fagarbeidere.
10. Tilby mer spesialisering på VG1 og stimulere fylkeskommuner til å samarbeide om opplæringstilbud på spesialiserte og små fagområder.
11. Gi alle lærere rett og plikt til jevnlig faglig relevant etterutdanning, og pålegge skolene å tilrettelegge for dette.
12. Gi nyutdannede lærere rett til kvalifisert veiledning de to første årene i sin første lærerjobb.
13. Styrke tilbud om praktisk læring som kan hjelpe ungdom til videre utdanning eller arbeid gjennom en større satsing på produksjonsskoler. 14. Styrke samarbeid mellom fylkeskommuner og næringsliv for å sørge for mer relevant praksis i løpet av yrkesopplæringen.
15. Gjøre det enklere å ta omvalg i videregående opplæring og å ta fag- og yrkesopplæring senere i livet.
16. Stille kompetanse- og kvalitetskrav til instruktører og oppfølgingen av læreplanen for fagopplæring i bedrift.
17. Innføre differensierte lærlingtilskudd for å øke mulighetene til læreplass for elever med lav teoretisk kompetanse.
18. Sikre finansiering til videregående skoler og folkehøgskoler innen økologiske eller andre bærekraftige fagområder.
19. Gi fullt utstyrsstipend til elever på linjer der det er behov for særskilt utstyr for å gjennomføre utdanningen.
20. Sikre bedre mulighet for individuell vurdering i regelverket om fraværsgrensa.
21. Fjerne karakterer i orden og oppførsel i videregående skole og bruke erfaringene fra UDIR sitt prøveprosjekt med fjerning av karakteren til å erstatte dagens ordning.
22. Tilrettelegge for at skoler med begrenset elevgrunnlag i spredtbebygde områder tildeles sjeldne linjer, og bruke lokale kultur-, næringslivs- og naturgitte forutsetninger for å gi et unikt tilbud som kan tiltrekke elever utover sitt nærområde.
23. Heve borteboerstipendet for videregåendeelever. .
HØYERE UTDANNING OG STUDENTER Alle skal ha tilgang til utdanning av høy kvalitet, både ved universiteter, høyskoler og fagskoler. Utdanning er helt avgjørende for samfunnsutviklingen. Høy kompetanse er nødvendig for å ta Norge gjennom omstillingen til et bærekraftig samfunn. Spisset formalkompetanse og allmennkompetanse gjør også enkeltmennesker i stand til å løse nye oppgaver i et arbeidsliv i endring. Verdien av dette kan ikke måles bare i penger. Den teknologiske utviklingen og det grønne skiftet øker behovet for etter- og videreutdanning. De Grønne vil sikre alle tilgang på relevant og fleksibel kompetanseheving gjennom hele yrkeskarrieren. De Grønne anerkjenner at studenter er en utsatt gruppe i samfunnet som ofte lever uforutsigbare liv med lite penger, høyt prestasjonspress, begrensa sosiale nettverk og færre rettigheter til for eksempel dagpenger ved arbeidsledighet. Studenters utsatte posisjon er blant grunnene til at studenter ofte har dårligere psykisk helse. De Grønne vil satse på å styrke studentenes situasjon gjennom styrking av studentøkonomien, bedret tilgang på studentboliger og tilrettelegging for en mykere overgang til arbeidslivet.
De Grønne vil:
1. Sikre lik tilgang på utdanning og gå mot innføring av skolepenger, også for internasjonale studenter.
2. Sikre at alle studenter har gratis tilgang til nødvendige læremidler gjennom biblioteks- og/eller låneordninger, og i større grad ta i bruk digitale læremidler og læremidler med fri lisens.
3. Heve studiestøtten til 1,5 G i året og fordele den over 12 måneder.
4. Gi studenter med barn rett til 12 måneders studiestøtte.
5. Sikre at minst 40 prosent av studielånet omgjøres til stipend ved oppnådde studiepoeng.
6. Bygge minst 3000 studentboliger i året inntil en nasjonal dekningsgrad på 20 prosent er nådd, og satse på rehabilitering av eksisterende studentboliger. Ved tildeling av midler til studentboligbygging og -rehabilitering, skal klima- og miljøkrav vektlegges.
7. Endre finansieringsmodellen for hele universitets- og høyskolesektoren med høyere grunnfinansiering, der finansiering avhenger mindre av gradsproduksjon og tellekantsystemet for forskningsproduksjon.
8. Lovfeste studenters rett til et godt læringsmiljø og universelt utformede utdanningsinstitusjoner. 9. Gjøre det lettere å beholde rett til dagpenger og NAV-stønad under videreutdanning, kursing og fullførelse av doktorgrad, og endre dagpengeordningen til også å omfatte nyutdannede og personer som har mindre deltidsstillinger.
10. At mer av finansieringen kommer i form av langsiktig grunnfinansiering og rammetilskudd, og mindre i form av konkurransebaserte tildelinger som krever søking og rapportering.
11. Gjennomføre et løft for studenters psykiske helse, gjennom blant annet flere møteplasser for å motvirke ensomhet og økte statlige tilskudd til studentsamskipnadenes helsetjenester.
12. Gjøre det enklere for ansatte ved profesjonsutdanningene å kombinere undervisningsstillinger med arbeid i relevant bransje.
13. Stanse utviklingen der det blir stadig flere studenter uten en tilsvarende økning i antall vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler.
14. Forsterke internasjonaliseringen av norske universiteter og høyskoler gjennom å gjeninnføre kvoteordningen, forenkle visumreglene, halvere avgiften for visum og gjøre Students at Risk til en permanent ordning.
15. Gi gratis norskkurs til alle internasjonale studenter og forlenge perioden internasjonale studenter kan få opphold for å søke arbeid.
16. Jobbe for at alle studenter skal ha mulighet til praksis i arbeidslivet.
17. Sikre at høyere utdanning er universelt utformet, og at tjenester og infrastruktur er lagt til rette for at alle skal kunne delta. (Likelydende punkt i kap. 57.)
18. Utvide ordningen "Y-veien" slik at flere elever med fullført fagbrev har rett til høyere utdanning ved relevante linjer.
19. Trappe opp antallet studieplasser ved fagskolene og ivareta fagskolenes egenart som arbeidslivsnær utdanning med praktisk tilnærming til læring, som også kan tilby lengre utdanninger og livslang læring.
20. Fremme digital kompetanse som del av allmenndannelsen gjennom hele utdanningsløpet.
21. Øke satsningen på kvalitetsprogrammene i Diku og opprette flere Sentre for fremragende utdanning for å øke prestisjen i god undervisning.
22. Sikre utdanningstilbud innen undervisning og helsefag i hele landet gjennom å styrke finansieringen til desentraliserte utdanningstilbud.
23. Opprettholde undervisning på campus Nesna og Sandnessjøen.
24. Utrede en reform av dagens opptakssystem for å gi flere veier inn til høyere utdanning.
25. Supplere universitets- og høyskolesektorens samfunnsoppdrag med mål om livslang læring, og bedre rammevilkårene for dette gjennom studiefinansiering, studiestøtte og digitale studieløp.
26. Legge til rette for at folkehøgskolene kan utvikle tilbudet innenfor forutsigbare rammer.
27. Sikre økt bruk av utdanning som arbeidstiltak slik at en høyere andel av funksjonshemmede begynner og fullfører høyere utdanning. Den nedre aldersgrensen på 22 år og varighetsbestemmelsen på maks tre år for å få innvilget utdanning som arbeidstiltak må fjernes. Dette gir flere mulighet til å fullføre lengre utdanningsløp, samt rom for avbrekk i studieperioden og deltidsstudier.
28. Fjerne forbudet mot ulønnet og frivillig arbeid for studenter som mottar lånekassens stipend for manglende arbeid ved siden av studiet på grunn av nedsatt
funksjonsevne.