Helhet
Det er veldig vanskelig å forestille seg, men det finnes faktisk ikke «noe» som eksisterer uavhengig av noe annet. Dette "noe" kan ikke reduseres til en «ting». Det vi opplever som «ting» består egentlig av en rekke komplekse prosesser og kommunikasjon mellom deler i et komplekst selvregulerende system. Dersom kommunikasjonen mellom noen deler i systemet endrer seg, vil dette påvirke resten av systemet.
Se for deg bonden på jordet som ser at det kommer insekter som spiser av avlingen. En vanlig løsning på problemet ville vært basert på en snever logikk; insektene spiser avlingen - ergo jeg må drepe insektene ved å sprøyte dem, og plantene mine vil overleve. Resten av historien kjenner vi til med monokultur, insekts-død, tap av mikroorganismer i jorda, helseproblemer blant mennesker og så videre. Vi har en tendens til å avgrense problemer til ett spesifikt område og vi mister evnen til å se sammenhenger og kompleksiteten i de fenomenene vi omgir oss med. Vår egen logikk blir vår egen fiende (Harvest magazine, 8/6-20).
Et annet eksempel kan dreie seg om vindmøllerutbygging. Dette handler ikke bare om nødvendigheten av et grønt energiskifte eller om møllene vil drepe fugler og fisk. På et overordnet plan handler det om hvor mye energi vi trenger når kloden skal holde seg innenfor sine tålegrenser, og deretter hvor mye vi trenger for at alle skal trives.


Er det riktig å skaffe energi nok til et overforbruk tilsvarende 3 kloder som i tillegg gir forsøplingsproblemer?
En helhet består av delsystemer som igjen består av delsystemer osv. En start når vi vil endring mot mer livgivende løsninger, er å bruke de fire linsene utviklet av DEAL (Doughnut Economics):

For å kunne svare på de fire spørsmålene, må hver linse undersøke sin helhet.
1. Hvem berøres her? Hvilke grupper er særlig utsatte?
2. Hvordan få tak i de ulike stemmene?
3. Hvordan gjøre det mulig for dem å fortelle med sitt best egnede uttrykk?
Deretter bør ståstedet for forandring ligge i fortellingen om den ønskede framtida alle gruppene bidrar til og at alle forslag til innovasjoner skal prøves ut slik at de sikrer at det blir vinne-vinne- løsninger for alle.
Det grønne skiftet vil handle om endringer fra maskin- / industritenkning til organisk / livgivende tenkning. Vi står midt i det grønne skiftet.
Men det kan også være at et lokalsamfunn generelt (uten at det dreier seg om en sak eller et prosjekt) vil høyne kvaliteten for enkeltgrupper, f.eks. de eldres livskvalitet. En kan gå fram på samme måte, men forbedringer for den aktuelle gruppa skal ikke ødelegge for andre, derfor må dette perspektivet undersøkes i forhold til sin innflytelse på andres trivsel.