Grønn utdanningsreform

En grønn utdannngsreform lærer av naturen. Den har mål om å skape subjekt - subjekt-samspill som dekker alle menneskers grunnleggende behov uten å gå utover naturens tålegrense. Dette målet holdes varmt. Den inkluderer helheten og ser den gjensidige avhengigheten mellom systemene i hele nettverket. Den er kreativ og eksperimenterende, finner og prøver ut nye løsninger ved å koble og koordinere ideer og handlinger. 

Menneskehetens overlevelse vil avhenge av vår økologiske forståelse; vår evne til å forstå de grunnleggende prinsippene i økologien og leve etter dem. Det betyr at økoforståelse bør være en avgjørende kvalifikasjon for politikere, næringslivsledere og professjonsutøvere i alle sfærer.  Denne kompetansen bør være den viktigste delen av utdannelsen på alle nivåer. fra de første skoleklasser til videregående utdannelsessinstitusjoner. Dette bør også gjelde videre- og etterutdannelse av medarbeidere i virksomhetene.

Kjennetegn:

  • En visjon og et forskningsspørsmål
  • Systemisk
  • Deltakerorientert
  • Erfaringsbasert
  • Tverrfaglig
  • Begrepsramme med fokus på relasjoner, mønstre, kontekst
  • Visualisering av abstrakter som integrerer kunst
  • Emosjonell dimensjon er essensiell i læreprosessen, eks "Rivers of words"
  • Fellesprosjekt som f.eks. dyrking av egen mat i skolehagen (aquadyrking innendørs)
  • Hele skolen er et læringssamfunn
  • Alle er lærere og alle er lærende. Alle skal fremme læring
  • Grunnprinsippene i bærekraften brukes både som økologiske prinsipper og som fellesskapsprinsipper
  • Undervisningen finner sted i sykliske utvekslinger av ideer og informasjoner mellom lærere og elever
  • Alle opplever og forstår det faglige og fellesskapet
  • 6 prinsipper for økologi: Nettverk, strømmer, kretsløp, integrerte systemer, dynamisk balanse (med feedbackkretsløp), utvikling (ikke syklisk)
  • Skolen og hagen som et magisk sted
  • Være nullutslippsskole (->gjenoppbyggende, f.eks. fjerne asfalt)


Hvordan skjer læring spontant? Hvordan skal styrt læring drives og av hvem for å skaffe hvilken kompetanse til hvem? 

En grønn utdanningsreform er medmenneskelig ved at den satser hardt på indre motivasjon for læring og omtenksomhet overfor hverandre. Motivasjon kan ligge i at alle læringsprosjekter har et utforskingsspørsmål for læringen. Den handler om kvalitet i alle relasjoner og i små mikroøyeblikk. Den slår ned tempoet. Den tillater spontanitet og lekelyst. Den realiserer dybdelæring, ikke bare i ord, men gjennomføring. Den har et mangfold av små og store grupper. Den prioriterer skolehager knyttet til den enkelte skole med både ute og teknologisk innedyrking.Den er i økologisk balanse ved å være sirkulær og nær. Den bevarer småskolene. 


https://www.utdanningsforbundet.no/var-politikk/publikasjoner/2014/styring-og-maktforskyvning-i-utdanningssektoren/https://www.dagsavisen.no/debatt/2021/03/08/leksefri-skole-for-de-minste/?fbclid=IwAR3QTL2Js5Fr00s8Uk_Em5LNn4gxgQRjt_hPAu5_PCblxmUgdjYnk1OtAFg

Ikke indikatorer og regnskap, men refleksjon


Det er en sterk sammenheng mellom tillit, samhørighet og fellesskap i et samfunn. Dersom tilliten svekkes, krever det mye å bygge den opp igjen. I arbeidslivet er det tydelige sammenhenger mellom tillit, sosial kapital og produktivitet.

Paradigmene

Standardisering versus kompleks, relasjonell aktivitetLæringsautonomi og jobbautonomi, men kollektiv forståelse av hvilken boks man tenker i.
Standard­tankegangen legger opp til at kvaliteten er absolutt, kan kvantifiseres og at måloppnåelse gjerne kan tallfestes (Utdanningsforbundet 2012). En motsats til dette er pedagogisk virksomhet forstått som en kompleks relasjonell aktivitet med autonome profesjonsutøvere som i kraft av sin brede kompetanse utøver sitt arbeid med utgangspunkt i samfunnsmandatet til barnehage og skole.Læringsresultater blir ikke forstått som kvalitative fenomener som skal bli gjenstand for faglig kompetent skjønnsmessig vurdering, men læringen reduseres til det som kan kvantitativt måles med tester
Profesjonen har en kollektiv orientering, der den enkeltes kunnskap, erfaring, etiske refleksjoner og yrkesutøvelse kan bli diskutert og prøvd i samtale profesjonsutøverne imellom.
det instrumentalistiske mistaket, som innebærer at pedagogiske handlinger blir tolket etter modell av tekniske handlinger. Dette medfører at man vurderer hvor godt en handling fungerer på bakgrunn av om man når målet. Det etiske, knyttet til at det dreier seg om en relasjon mellom mennesker, blir det ikke tatt hensyn til. Mennesket blir tingliggjort, og i denne sammenhengen blir andre mennesker midler for å oppnå egne mål.

I et styringsperspektiv blir det derfor relevant å stille spørsmålene om hvordan makt, innflytelse og ansvar bør fordeles. Hvilken rolle skal profesjons­utøverne, folkevalgte, arbeidsgivere og representanter for ulike private interesser spille? Hvilke verdier ønsker vi skal ligge til grunn for utviklingen av utdanningssystemet som samfunnsbyggende institusjon?

Kvalitet i samspillene

I et likeverdig, balansert system kan ingen tvinge fram sin vilje overfor andre aktører.

Den integrerte utdanningen

Natur ogInternasjonale orgsamfunnNæringslivetStatenForeldreEiere, ledereProfesjonsutøvereElever

Manuset:

PyramidemaktElevene er usynlige og de kjeder seg, de stresses, de lærer lite med liten varighet

Aktørene

ArbeidsgivereArbeidstakereFagforeninger

Aktørene

demokratisk valgte politikere på nasjonalt og lokalt nivåprivate kommersielle aktørerbyråkraterarbeidsgiverefagforeningerprofesjonsutøvere
Internasjonale organisasjoner, avtaler og programmer
Hvis vi tenker det helhetlige integrerte systemet og der den systematiske opplæringen skjer som kjerne etter modell av KR

Aktørene

Målet, ideene ( økt produktivitet , vekst) eller økt læringsglede ( samfunnsmandatet)

Lovene, reglene, normene ( kulturen)

Familiene med den enkelte (student)

Profesjonen

Barnehager

SkolerArbeidslivet ( lærlinger, livslang læring)

Staten

Teknologien

Pedagogiske virkemidler

Praksisfellesskap

NaturenSpråketHva slags utdanningssystem vi vil ha kan ikke løsrives fra spørsmålet om hva slags samfunn vi vil ha.

Overordnet


hjernens språksentre har utviklet seg parallelt med menneskeartens redskapsbruk. ... En kombinasjon av språktrening og praktisk håndarbeid ser ut til å være gunstig, begge veier.
Derfor er det ikkje berre avgjerande å få på plass strakstiltak som kan hjelpa mot dei verste utslaga av ... (straumprisen). Minst like viktig er det å ta tak i dei grunnleggande årsakene og ta del i kampen om problembeskrivinga.

Underordnet

MDG er ikke mot private skoler så lenge de ikke tar ut utbytte. Vi er også åpne for skole med alternativ pedagogikk som f.eks Steinerskolen eller Montessoriskolen. Ellers er jeg enig i det som ble skrevet tidligere i tråden: vi skal jobbe med gode og romslige rammer for skolen, men ikke blande oss inn i pedagogenes faglige vurderinger.(Ernst)
Jeg: sterkt uenig. Les dette innlegget:
https://www.dagsavisen.no/debatt/2021/11/02/barna-kjeder-seg-i-hjel/?fbclid=IwAR3s9B6rpo0ZIDmQSgVKPurTxnn5sKkApF-rqQmHj77KC4reKodnhxzoadQ-
https://www.dagsavisen.no/debatt/2021/11/04/den-nyliberalistiske-bolgen/?fbclid=IwAR3VhC8Qse6S3uwoQn1qHAn11NIZ8m4VNmBp2KrhvedtASz5UbzuBp370_E-
Faktisk læringsutbytte måles gjennom grundige undersøkelser, analyser av helhetlige læringsbilder hvor både den enkelte student, teknologien, pedagogiske virkemidler og læringsprosesser kobles sammen. Læring skjer i et praksisfellesskap.(8. okt)-Kommentar etter alternativt statsbudsjett 2021:
Her var det mye bra. Honnør for det! Når det er sagt skulle jeg ønske at våre løsninger for oppvekst var bedre. Jeg er lei for å si at en tiltakspakke for psykisk helse og elevenes trivsel, ikke løses alene med styrking av PPT-tjenesten eller å kartlegge kvaliteten på utearealer. Eller for den saks skyld forskning på mobbing og lokale mobbeombud. Det blir etter min mening en reaktiv handling (symtombehandling). Og vi grønne forstår at reaktiv handling i forhold til utfordringer med mennesker og klima vil bli trælsomt dyrt etterhvert. Det vi etter min overbevisning trenger er større ressurser og en forståelse av at midler brukt riktig på oppvekst er en investering og ikke en utgift. Vi snakker forebyggende helse, entrepenørskap og næringsutvikling bl.a.. De første årene i barnehage og skole er skjellsettende for resten av menneskers liv. I realiteten klarer vi i dag ikke innfri skolelovens paragraf 9A-2 om retten til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse trivsel og læring. Det koster oss dyrt og utgiftene øker. Som med klimaet må vi investere nå for en bedre tilstand fram i tid. Alle mennesker har potensialet i seg til å bidra positivt i samfunnet. Det er mye billigere å bygge opp enn å reparere skader. Gi meg noen milliarder for å investere i en utvidelse av mulighetene for mestring og du skal få igjen det mangedobbelte i innsparte utgifter og økt grønn innovasjon og næringsutvikling. Det hjelper dessverre ikke med gode intensjoner for å få det til...
En grønn utdanningsreform er medmenneskelig ved at den satser knallhardt på indre motivasjon for læring og omtenksomhet overfor hverandre. Den handler om kvalitet i alle relasjoner og i små mikroøyeblikk. Den slår ned tempoet. Den tillater spontanitet og lekelyst. Den realiserer dybdelæring, ikke bare i ord, men gjennomføring. Den har et mangfold av små og store grupper. Den prioriterer skolehager knyttet til den enkelte skole med både ute og teknologisk innedyrking.Den er i økologisk balanse ved å være sirkulær og nær. Den bevarer småskolene.


MDGs program om Utdanning