Subjekt-subjekt-relasjoner

Insrumentalitet.

Interpenetrasjon: Systemer utvikler seg gjensidig gjennom bidrag fra andre systemer. Det er snakk om en situasjon hvor systmenes kompleksitet stilles til rådighet for hverandre. Interpenetrasjon virker alltid tilbake på systemene. Det må dannes et felles meningsgrunnlag slik at man kan kommunisere med hverandre. All intimitet fører oss mot systemdannelse. Desto mer menneskene får betydning for hverandre, desto mer begynner de å danne et sosialt system. En "profesjonell" vil bryte sosiale normer ved å gjøre dette med en bruker for eksempel.

Moral kan betraktes som en grense. Moral søkes av det offentlige erstattet av objektiviserte regler og prosedyrer, standardiserte ytelser mv. Klienten får hvjelp ut fra reglene, ikke moral.  Forholdet til kuratoren blir likegyldig.  Dersom interpenetrasjon skal kunne skje, må det skje gjennom moral.  Moral kan bestemmes som kriterier eller vilkår for aktelse. Aktelse vil si at man anerkjenner den andre som autonomt handlende, dvs ansvarlig menneske. Aktesle er bare noe vi kan få av andre.  ikke tildele oss selv. Aktelse omfatter hele personen. Det produseres og reproduseres gjennom sankvemet.  Interpenetrasjon uttrykker et møte.

Hvordan opprettholdes den uønskede situasjonen, og hva kreves for å endre den? Ingen hvorfor-spørsmål!