Samspillet

Tradisjonell tenkning har fokus på delene i systemet. Mennesker eller grupper av mennesker kan være en slik "del". Mennesker betraktes som nokså statiske med relativt faste iboende egenskaper. Noen er gode, andre er onde, noen arbeidssomme og noen er late, for å sette det litt på spissen. En familie eller en organisasjon tror en dermed at formes av medlemmenes egenskaper. 

Systemisk tenkning og forskning vil ha fokuset rettet mot det som foregår i mellom. Menneskenes identitet formes av de relasjonene og systemene en inngår i. Sentrale spørsmål er: Hvem blir du i møtet med meg og oss? Hvem blir jeg i møtet med deg og dere? Vi ER ikke, vi BLIR eller rettere sagt OPPTRER som. Hvorfor opptrer noen som det vi oppfatter som late? Hvorfor opptrer noen ondt? Hva slags påvirkning har de blitt utsatt for? Hva trigger dem i gitte situasjoner? 

Ulike systemer kan bestå av ulike samspill. Noen klarer å skape gode samspill som gir flyt i koordinerte handlinger. Nils Arne Eggen skapte dette i laget sitt som trener for fotballaget Rosenborg. Andre klarer det ikke, og mennesker byttes til stadighet ut eller ønsker ikke lenger å være en del av systemet. Hvilke handlinger i og utenfor et politisk parti får velgere og medlemmer til å bli i kort tid eller gå i passivitet? Og hvilke samspill kan skape det motsatte?

Gjennom systemteori har forskere prøvd å forklare hvordan vi kan lære oss å se etter de typiske kommunikasjons-mønstrene (kommunikasjon inkluderer handling) som foregår i relasjoner og hele systemet i stedet for tingene eller menneskene i seg selv. Det finnes selvregulerende krefter i alle systemer. Disse kan inkludere alt fra mennesker, dyr, landskap og ting til atomer, gener og celler.  Men av og til er ikke balanse lenger mulig å oppnå og systemet bryter sammen og oppløses. 

Vi mennesker er godt i gang med å "vinne" over miljøet vårt, på grunn av vår begrensede evne til å kunne se sammenhenger. Vi fokuserer på «tingen» i stedet for relasjonene, og vi overser hvordan relasjonene kobler ting sammen i en stadig prosess av endring. 

 Like etter andre verdenskrig deltok Gregory Bateson i forskergruppen som grunnla kybernetikken. Her fikk han videreutviklet sin systemteori, og hans stadig søken etter nye utfordringer gjorde at han søkte seg inn i psykiatrien og begynte et ti år langt forskningsprosjekt av schizofrene pasienter på et veteransykehus i Palo Alto i California, hvor han blant annet innførte begrepet «Double bind». Bateson tilbød en ny forklaringsmodell til psykiatriske lidelser som skilte seg fra den Freudianske hvor fokuset på å løse problemet nesten alltid lå inne i hjernen til pasienten, til å nå omfatte pasientens pårørende i et system av kommunikasjon hvor alle spiller en likeverdig rolle i patologien.