Naturen som forbilde og mentor

Vi har vært vant til å se på naturen som en del enkeltstående elementer; noen trær, planter, og dyr plassert ut over blant fjell, jord og vann. På samme måte har vi vært vant til å se på oss selv; noen individer og noen fellesskap "strødd " rundt omkring. Dette er så lett å se for det er fysisk og konkret. Det vi ikke ser, er at vi har et sett briller på når vi ser verden slik. Disse brillene er de mekanistiske. Med dem tror vi verden er nokså enkel og fungerer som en programmert maskin. Det er bare det at siden verden er kompleks og i stadig endring, duger ikke disse brillene. Vi stanger hodet i veggen. Vi forstår ikke endringene og leter etter forklaringer feil steder og med feil metoder.

Vi kan ta på oss andre briller, de organiske, de som leter etter hva som skaper og fremmer liv. Disse brillene lar oss se det som foregår mellom. Mellom planta og sola, mellom planta og vannet, mellom blomsten og insektene, mellom planta og mikrorganismene i jorda. Med slike briller ser vi menneskene annerledes. Vi ser inn i mennesket og at hver del der inne inngår i et finbalansert system av deler som påvirker hverandre og reagerer på omgivelsene. En torn kommer inn i en finger, bakterier inn i under huden, blodceller som går til angrep og en ny balanse som opprettholdes. Vi ser utenfor mennesket på menneskeflokker som holder sammen for ulike oppgaver, noen for å skape nye små mennesker, noen for å skaffe mat, husly eller redskaper sammen. Men så slår et lyn ned og skaper en brann. Samarbeidsystemet må omstille seg til en annen oppgave enn den de holdt på med, og koordinere handlingene sine. De må slukke brannen sammen, bli kvitt trusselen og gjenopprette balansen. Med disse brillene ser vi også at balansen forskyves når en av menneskene i flokken bygger seg en trone over de andre og ber dem forsyne seg med alt sitt begjær uten å bidra tilbake. Kan hende skaper det tilbakeslag, de andre i gruppa går til hevnangrep. En ond sirkel er i gang. Eller kan hende de godtar det fordi det er hardt og har omkostninger å kjempe mot makt. Dermed opprettholdes ubalansen.

Det globale sosiale systemet er nå på randen av å være helt ute av balanse. Noen av menneskene tar for seg av naturen som om vi hadde tre planeter. Det har ført til at gjennomsnittstemperaturen på kloden stiger i et unaturlig raskt tempo og at to tredeler av antall store dyr er borte på få tiår. Vi har forandret mer enn halvparten av Jordas landoverflate med blant annet veier, bygninger og jordbruk. Ti enkeltpersoner har skaffet seg  mer i eie enn 3,1 milliarder mennesker og fordoblet formuen sin under koronapandemien 2020-22.  Vi lar det skje, kanskje fordi vi ikke ser veien ut. 

Men det finnes alternativ. Til nå har vi brukt de mekanistiske brillene og ikke forstått godt nok hva som skjer.  Det vi kan gjøre annerledes er å ta på oss de organiske brillene som lar oss se liv, påvirkning, bevegelse - hva som foregår mellom oss og mellom oss og naturen. Det er helt avgjørende for å gjenskape balanse og gi rom for nytt liv og nye generasjoner på en i utgangspunktet, frodig jord!

Vi mennesker og andre levende vesener er sammenvevd og koblet til naturen i et stort selvregulerende økologisk system. Ut ifra dette perspektivet blir vi utfordret til både å se sirkulært og helhetlig på de sosiale fenomenene vi omgir oss med, - mer slik som naturen virker.  Og kanskje er dette det veiledende hovedsvaret på utfordringene våre. Vi må skape et samfunn med naturen som forbilde og mentor!

Eksempler økodesign