Tiloverstekster
Vi ser tendenser til et stigende antall visjonære næringslivsledere som begynner å endre prioriteringene sine i retning av å forløse det kreative potensialet, skape sterke fellesskap og integrere utfordringene med å skape økologisk bærekraft i strategiene sine. Det samme trengs i en offentlig sektor som altfor lenge har gått motsatt vei i sitt strev etter å skulle bli styrt etter markedsprinsipper.
Foss og Selstad (1997) diskuterer den regionale arbeidsdelingen. De hevder at all økonomisk virksomhet er elementer i et produksjonssystem, og at det er en arbeidsdeling mellom elementene i dette systemet som preges av gjensidig avhengighet. I og med at virksomheten er geografisk spredt, er det også en romlig dimensjon i denne arbeidsdelingen. Dette innebærer at steder er knyttet sammen med økonomiske bånd. Befolkningssystemets geografi, og bosettingsmønsteret, er både en forutsetning for og et resultat av produksjonssystemets oppbygging og virkemåte. Endringer i produksjonssystemet fører til endringer i bosettingsmønsteret, og vice versa.
Dette må bli et krav, ikke bare for de menneskelige organisasjonenens velbefinnende, men også av hensyn til menneskenes samlede overlevelse og bærekraft.
De blå reformene
I de siste årene har det blitt gjennomført en reformbølge i offentleg sektor mot mer markedsorientering. New Public Management (NPM) har vært veiledende grunnlag for utformingen. Vi skulle få mer ut av hver krone, bli mer effektive ved å ta i bruk styringsprinsipper fra privat sektor. Et eksempel var å endre sykehus til helseforetak.
NPM regnes ofte som motsats til byråkratisk eller fagstyrt ledelse. Det har vært antatt at dette var mulig uten negative bieffekter. Blant virkemidlene som har blitt benyttet for å sikre større samsvar mellom behov og ressursbruk i offentlig sektor er konkurranseutsetting, privatisering, stykkprisfinansiering, internprising og bestiller-utfører-modeller. Etter 30 års erfaring fra Storbritannia viser forskning at NPM kan være både dyrere og føre til flere klager enn hva som var den opprinnelige intensjonen.
Disse har blitt begrunnet med at etatene som leverer tjenester skal bli mer effektive og «robuste», møte nye utfordringer, ikke minst teknologiske, og lettere kunne rekruttere fagfolk med høy kompetanse (Meld, St 18. 2016-2017).
Sparing i offentlig sektor har også vært et motiv, der dagens regjering har funnet et effektivt virkemiddel med den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) i offentleg sektor som ble innført fra og med 2015. Der får alle statlige etater redusert de årlige overføringene med 0,5 prosent av alle driftsutgifter over statsbudsjettet. Dette politiske grepet har Regjeringa Solberg begrunna med et mål om å få mindre byråkrati og mer igjen for pengene i statlig forvaltning.
I og med at utgifter til lønn utgjør den største delen av budsjettet til offentlige etater, har denne reforma sammen med egne reformer i ei rekke etater, ført til færre statlige arbeidsplasser i de fleste distriktskommuner. Og mens tallet på ansatte i offentlig sektor har økt med 55 000, frå 794 285 i 2013 til 849 629 i 2018,3 har 231 kommuner mistet statlige arbeidsplasser i perioden 2016 til 2018, i følge tall fra Statistisk Sentralbyrå bearbeidet for avisa Nationen. Trondheim (+925), Bergen (+733), Stavanger (+450) og Kristiansand (+310) har størst økning i statlige arbeidsplasser, mens unntaket blant storbyene er Oslo, som har tapt 533 statlige ansatte mellom 2016 og 2018. 4
Sentraliseringen har med dette flyttet seg opp et nivå, til mellomstore byer og landsdelssentra. Tidligere har disse «vegetert» på småsamfunn i omlandet og hatt befolkningsvekst, men på grunn av omstruktureringen i offentlig sektor, får også små og mellomstore byer negativ nærings- og befolkningsutvikling. Dette skyldes også at privat sektor blir rammet som en bieffekt ved at det offentlige kjøper mindre varer og tjenester lokalt og færre offentlig ansatte betyr færre kjøpedyktige forbrukere. Staten trekker seg tilbake og stikker av, noe som kan få store konsekvenser både for tilliten til offentlig sektor og staten, og for tilliten til politikk i det hele tatt.
Det er denne utviklinga bidragsyter til denne boka, Jostein Vik, har kalt «den grådige stat» (mer om dette i kapittel 14), en stat som gradvis trekker seg tilbake fra distrikt der det ennå bor relativt mye folk. Dette er et tegn i tida, et trekk ved staten i det en kan kalle den nyliberale tidsalderen (Stalsberg, 2019). Almås, Fuglestd, Melås
Politisk filosofi eller politisk teori forklares som en filosofisk og statsvitenskapelig disiplin som beskjeftiger seg med filosofiske studier av politiske problemstillinger. Fagets kjerne er å argumentere normativt og filosofisk konsekvent for hvorfor samfunnet skal organiseres på en bestemt måte. Politisk teori regnes som en av tre hovedgrener innenfor moderne statsvitenskap. Filosofisk regnes politisk teori som en del av etikken.
Sentrale tema i politisk filosofi er hvorfor staten eksisterer, hva slags og hvor mye makt staten skal ha over innbyggerne, og hva som skal til for å bygge et "godt", "rettferdig", medmenneskelig samfunn. I politisk filosofi studeres også politiske ideologier, og hvordan disse kan argumenteres for og rettferdiggjøres. På dette netttstedet er vi i første omgang opptatt av skillet mellom de mekanistiske ideologiene og de systemiske.
Grønne reformer
Den nyliberalistiske tenkningen de store tunge partiene domineres av har ført til at vi har fått mange politiske reformer for å stømlinjeforme de ulike politiske feltene til denne ideologien. De er grå reformer som skal effektivisere og industrialisere til større og større under dekke av at de blir mer robuste. • Det vil alltid være noen som ser seg tjent med denne typen reformer, for eksempel ved at de selv får en viktigere rolle eller fordi virksomheten samles i den byen de foretrekker å bo i, uavhengig av om omorganiseringen oppfyller sentrale samfunnsmål eller ikke....
Med en systemisk tenkning i bunnen, trenger vi reformer av en helt ny type, De anstrenger seg for å få med og lytte til alle aktørene og å se helheten så langt som mulig.. En er bevisst at alle deler er gjensidig avhengig, og skal behandles likeverdig. Disse reformene utvikler derfor først og fremst demokratiet til dyp medbestemmelse. De kjernennetegnes videre av å være medmenneskelige og økologien i dem, i balanse.
En regjering som skal representere vanlige folks interesser, må insistere på at disse (grå) lederne er folkets tjenere (grønne) og ikke dets herrer. (KK).
En grønn helsereform
Er medmenneskelig ved at den bevarer tilbud nært folk for det gir trygghet å ikke måtte reise langt og om å få besøk av sine kjære. Den handler om kvalitet i alle relasjoner og i små mikroøyeblikk. Den slår ned tempoet. Økte personalkostnader kan tas igjen ved å bygge mindre nytt og gjerne ved mer frivillighet. Ungdomstjeneste f. Eks. Alt dette i økologisk balanse og aldri ved å forbruke mer enn ei jord.
I tillegg er den mangfoldig med spisskompetanse og moderne teknologi når det er nødvendig.
Det har gått over et år siden Sør-Afrika og India la fram et forslag i WTO om å midlertidig tilsidesette immaterielle rettigheter (Trips) på covid-19-vaksiner, legemidler og medisinsk utstyr, slik at den global vaksinetilgangen- og produksjonen kunne økes.Forslaget støttes av over 130 land, men Norge har sammen med blant annet EU, Sveits og Storbritannia vært del av et lite mindretall rike land som har blokkert det.
En grønn utdanningsreformer medmenneskelig ved at den satser knallhardt på indre motivasjon for læring og omtenksomhet overfor hverandre. Den handler om kvalitet i alle relasjoner og i små mikroøyeblikk. Den slår ned tempoet. Den tillater spontanitet og lekelyst. Den realiserer dybdelæring, ikke bare i ord, men gjennomføring. Den har et mangfold av små og store grupper. Den prioriterer skolehager knyttet til den enkelte skole med både ute og teknologisk innedyrking.Den er i økologisk balanse ved å være sirkulær og nær. Den bevarer småskolene.
En grønn lokalsamfunnsreformer medmenneskelig ved at den tilbyr varer og tjenester nær folk og bygger identitet og sosiale bånd ved et hyggelig sentrum med lokalt marked og utfoldelse for små og store. Et mangfold av bidrag fra folk selv, kreativitet og overraskelser gjør sentrumsmarkedet til en magnet. Det må kunne foregå også på vinteren med tilpassede aktiviteter. Derfor må det sørges for markedsplasser som er store nok.Alt som gjøres skal bidra til økologisk balanse og sirkulære prosesser.
En grønn byutvikling
Hvis vi først sier som danskene, at byer skal være sosialt og økonomisk blandet, så kan tiltakene komme etterpå - og de må dessuten monne.Bitraf, et skaperverksted i Oslo (Thomas winter, dgl. Leder)
En grønn industrireform
er medmenneskelig ved at gevinsten av teknologisering gis tilbake til fellesskapet i form av lavere arbeidstid. Den kan ha innleie, men av fast ansatte og ordnede forhold.Den skaper gode menneskemøter i hyggelige lokaler. Den tilbyr nye eieformer og mye medvirkning og samarbeid.Den er i økologisk balanse på selve arbeidsplassen og solidarisk med verden i både klimautslipp og forbruk av antall kloder.
En grønn arbeidslivsreform
Reglene rundt lønn og vilkår for utenlandske arbeidere ble kraftig endret i Sverige i 2008. Den borgerlige blokken fikk da støtte av Miljöpartiet for å drive gjennom omfattende deregulering.Bedriftseierne kunne nå selv avgjøre hvilke utenlandske arbeidere som skulle få jobbe i Sverige, og hvor mange. Sverige ble dermed det eneste EU-landet der staten ikke lenger hadde kontroll over arbeidskraftinnvandringen. Arbeidsgiverne fikk også full kontroll over lønnsnivået, så lenge de holdt seg over en ekstremt lav minimumslønn.Bare to partier var imot: Socialdemokraterna og Vänsterpartiet. Miljöpartiet, som avgjorde spørsmålet, sparte ikke på kruttet da de framstilte LO og Socialdemokraterna som usolidariske rasister.Men snart viste det seg at LO fikk rett: Utenlandske arbeidere ble tilbudt slavelønn, og det presset lønnsnivået for svenske arbeideres nedover. Det rammet først og fremst ansatte i LO-yrker med lav lønn.
Vi må fase ut vår oljeproduksjon. Samtidig må vi skape reellt bærekraftige nye arbeidsplasser - altså jobber som ikke ødelegger mer natur eller pumper enda mer CO2 ut i atmosfæren. Jeg: Disse jobbene trenger ikke å handle om å erstatte oljeeventyret med nye eventyr som krever naturmaterialer vi ikke lenger har nok av.
-
- Ingen land vil satse på vindkraft i den skalaen som vi treng, dersom dei må sløkkje lysa når det ikkje er vind. Kraftutveksling er heilt avgjerande for å få til det grøne skiftet. Dersom vi skal satse på havvind i framtida, er det også viktig for oss å kunne selje straumen til utlandet i dei periodane der det er stort overskot på straum i Noreg, seier Melby.
KK:LO høst 2021- Det må være lønn. Vi kan ikke ha kjøpekraftforverring i denne situasjonen, når varehandel, industri og finans går så det suser.Jeg: enten så forstår de ingenting av miljø eller så er de så tvangsinnlagt av sin egen diskurs at de ikke kan tenke andre tanker.
Sendt fra min iPhone SvarVideresend
Hjemløs
Det å skape forbindelser, etablere kontakt, samarbeid og det å opprettholde symbiotiske relasjoner, er ett av livets kjennetegn.