Fra KK
Systemiske praksiseksempler
Jo mer vi ignorerer jordas stemme, desto høyere vil jordas stemme tale. Og det blir ikke pent i lengden. Jo mer vi ignorerer den rikdommen og den skjønnheten, desto mer er vi selvdestruktive. Per Espen Stoknes
Politikken skal være kunnskapsbasert i motsetning til ideologibasert
( Tormod Knutsen) Han tenker på kode rød.
Kunnskapen kjøres gjennom de ideologiske filtrene og blir ugjenkjennelige beroligende. De blir til fromme ønsker.
Less is more
Dette er noen av Hickels forslag
Kutt ned på reklame, gå fra å eie til å leie, unngå matkasting, nedskaler økologisk ødeleggende industrier, innfør kortere arbeidstid, få bedre tid og føl mer på reell lykke, og sørg for at på enhver arbeidsplass skal ingen tjene mer enn 6 ganger den lavest lønnende.
Hickel avslutter i fenomenologien. All bevissthet kommer fra erfaring og den avhenger dypest sett av kroppen. Vår kroppslige verdenserfaring blir selvet vårt. Det er derfor naturopplevelser er så fundamentale; noe mange av oss har erfart i denne tiden. Vi må lære oss på nytt det vi visste før opplysningstiden; vi er gjensidig avhengig av alt liv rundt oss. Også dyr, trær og planter sanser og føler.
Manifest tankesmie:
En sosialdemokratisk statsledelse forventes å ivareta nasjonens økonomiske interesser overfor omverdenen og arbeiderklassens interesser innenfor dette.
Jeg: Hvor er det globalsosiale perspektivet? Og hvor er det globaløkologiske perspektivet?
Individ og fellesskap
Vi som lever i individets tidsalder kan likevel ha godt av å bli minnet om at det er i fellesskapet vi blir til.
Silje Meskestad,
siviløkonom og systemteoretiker
En professor i systemdynamikk pleier å si at «alle modeller er feil, men noen er brukbare». Termodynamikkens første lov er en slik brukbar variant, en såkalt erfaringslov.
Ord
Følgevirkninger av negative og positive forsterkningsspiral
Boomeranger!
Gode nyheter- nettverk
Kjernekraft
Mirakler trengs ikke for å unngå kjernekraft. Den feilaktige oppfatningen bygger på ukritiske framskriving av etterspørselstall, mens nye produksjonsprosesser, sirkulære økonomi og nye konsumpsjonsvaner endrer alt det. I tillegg er til og med Thorium reaktorer (som ikke er utviklet ferdig ennå) plaget av lagringskrav i mange humdre år, spredning av skitne radioaktive våpen og en spredning av kompetanse som vil føre til flere atomvåpen-land.
Ulven i sammenheng
"Uten ulv er egentlig hele Norge innmark"
De som har studert ulvens rolle i naturen vet at ulven er en nøkkelart som skaper noe som kalles "trophic cascades". Dette er dominoeffekter som skaper harmoni i naturen og som gjør at veldig mange arter kan eksistere i samme område.
Når ulven er fjernet så har vi gjort en forandring på naturen som også har mange dominoeffekter og hele naturen i hele landet er modifisert for våre formål, selv om det også betyr at vi sager over greina vi sitter på. Derfor er hele Norge i dag innmark, til og med nasjonalparkene. Å fjerne ulv er på linje med å fjerne biene for eksempel ... naturen fungerer bare ikke slik den skal.
Min mening er at ulven må få spre seg fritt overalt den vil i Norge, så får vi heller lære oss hvordan vi lever med den. Knallpistoler på fjelltur? Jeg tror vi kan finne ut hvordan vi kan forsvare oss hvis vi legger litegrann innsats i det.
Så må vi bli bevisste på hvilke fordommer vi har mot ulv. Folkeeventyr er nesten som konspirasjonsteorier om jødene....man lærer å frykte ting basert på oppspinn. Ulver er i virkeligheten omtrent det samme som ville hunder, med den forskjellen at de har en jobb å gjøre i naturen.
En regjering i utakt med tiden vi lever i!
I Hurdalsplattformen er det formulert et ønske fra Senterpartiet om å redusere bestandsmålene for bjørn og ulv.
Bjørn og ulv er registrert med de to høyeste truethets kategorier i den norske rødlista (EN og CR) fra før. Når arter blir plassert i disse kategoriene så er det svært alvorlig og landet plikter å sette i verk tiltak for å sikre deres videre eksistens innenfor landets grenser. Når det snakkes om andre truede arter i Norge, som f.eks fjellrev, lomvi og hubro, så blir det tatt tak i på en helt annen måte. Rødlista skal være et verktøy for bedre forvaltning av biologisk mangfold.
For de aller fleste er det helt uhørt å kreve at vi her i Norge skal gjøre livet enda vanskeligere for våre trua dyrearter. Hvilket annet politisk felt kan man tillate seg å være så bevisst kunnskapsresistent?
Bestandsmålene for alle de fire store rovdyrene er allerede mye lavere enn det som er faglig anbefalt. Bestandsmålet for ulv er på 4-6 årlige ynglinger i Norge og i grenserevir, hvorav minst tre kull skal være født i helnorske revir. For bjørn er bestandsmålet 13 årlige ungekull, noe som langt ifra er nådd. Den norske rovviltforvaltningen er i dag dominert av politisk styrte rovviltnemder som ser på rovviltartenes bestandsmål som maksimumsmål.
Den retningen som Senterpartiet ønsker seg når det gjelder de ville dyrene her til lands, og da spesielt rovdyrene, er totalt i utakt med tidsånden og flertallet av den norske befolkning. Ifølge en rekke spørreundersøkelser så er det vanligere å like enn å mislike at det finnes rovdyr i Norge, og slik er det også på bygdene. Likevel forsøker Sp å få det til å høres ut som om «folk flest» ikke tåler å dele landet med noen rovdyr.
——
Det vi trenger i dag er en normalisering av sameksistensen med de andre artene, ikke voksne mennesker som hauser opp stemningen og motarbeider arbeidet for å bevare det norske naturmangfoldet. Som samfunn har vi for lengst tatt avstand fra de uetiske utryddelsesstrategiene som man praktiserte på 1800-tallet. Det er vanskelig for mange å forstå hvordan norske politiker kunne ha en slik herredømmetankegang overfor natur og dyreliv. Der mennesket hadde en rett og plikt til å gripe inn i naturen slik det falt dem inn. Ingen hadde vel trodd at vi i 2021 skulle dreie i den samme retningen på nytt.
Vi er nå inne i en krise for verdens naturmangfold. Skadene på naturen er allerede dramatiske, og den samlede vekten av alle verdens ville pattedyr skal så langt ha sunket over 80 prosent. Ødeleggelse av natur og utryddelse av arter truer menneskeheten i minst like stor grad som menneskeskapte klimaendringer. Selv om Norge er blant landene med mest intakt natur igjen, så viser naturindeksen at naturmangfoldet vårt er betydelig redusert som følge av menneskelig aktivitet.
Natur uten rovdyr er i realiteten økosystem i ubalanse. I 2010 ble politikere fra alle medlemslandene i FN-konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) enige om en ny, tiårig plan for bevaring av det biologiske mangfoldet. Disse såkalte Aichimålene består av 20 delmål. En av dem lyder som følger:
«Innen 2020 er utryddelsen av kjente truede arter forhindret, og deres rødlistestatus, spesielt for arter i sterkest tilbakegang, er forbedret og opprettholdt». Det at de store rovdyrene i Norge holdes bevisst på utrydningstruet nivå bryter med dette målet.
Den nye regjeringen viser skremmende naturfiendtlige tendenser. Vi har nå en justisminister som er fast bestemt på at ulven ikke har noe å gjøre i norsk natur, en finansminister som sammenligner ulv med uønskede arter som mårhund og villsvin, og en landbruksminister som mener at «en god ulv er en død ulv». Den økologiske forståelsen og kunnskapen om naturmangfoldkrisen vi står midt i er visstnok totalt fraværende. Det samme er respekten for annet liv.
Det er absurd at Norge nå har fått et regjeringsparti som ønsker å desimere sterkt trua arter som hører naturlig til her. Vi kan ikke flire oss ut av naturmangfoldkrisen. Nå må seriøse fagmiljøer og politikere snarest komme på banen for å vise at Norge ikke praktiserer et natursyn fra 1800-tallet.
—-
Jeg føler at jeg må minne om at vi lever i et demokrati der en anseelig porsjon av befolkningen har valgt en relativt rovdyrfiendtlig gruppe politikere til å være med på å styre landet fremover. Dette må vi som politisk aktive borgere ta inn over oss. Vårt politiske hovedmål handler om utviklingen av det globale klimaet. Hvis verden ikke oppnår de utslippsreduksjoner som vi alle vet at må til, ender dette veldig galt for alle menneskene på jorden. Derfor mener jeg at MDG bør bruke sin energi på å påvirke alle her i landet til å forbruke mindre og smartere slik at vårt karbonutslipp blir redusert slik vi vet at er nødvendig. Et redusert forbruk, ikke minst hvis forbruket også endres i retning bærekraftig; vil påvirke internasjonalt ved at de store produsentene av alle de unødvendige varene må redusere sin produksjon fordi etterspørselen synker. Dette vil føre til reduserte utslipp i produsentlandene. Tenk hvis hele vesteuropa greide å redusere forbruket av varer med 25%. Og i stedet satse på gjenbruk og vedlikehold/reparasjon; da ville vi virkelig ha nådd frem!
—-
Stein Bernhard Holan takk!
Mange lurer på hvorfor jeg er medlem i MDG, og det er nettopp fordi vi har en jobb å gjøre her.
Det er viktig å konsentrerer seg om å redde klima og miljø.
Det finnes utrydningstruede arter i verden som er avhengig av at vi i Skandinavia passer på dem. F.eks fjellreven og en del fuglearter. Men også mere usexy moser, lavarter og mye annet som faktisk avhenger av beiting. Det er litt forakjellige tall på hvor mange det er, men sikkert 6-700 arter.
På verdensbase er hverken ulv eller bjørn truet.
Og i Sverige skjøt de nylig 500 bjørner. Vi har jo felles bestand med Sverige.
Så vi må nok tåle at vi er uenige på enkelte områder og jobbe sammen for det som er viktigst!
Synergi
«Det er sånn at på vårt beste er Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet bedre enn summen av oss. På vårt beste så er det sånn at når vi får bryna oss, diskutert politikk, når Arbeiderpartiet tar med seg all sin styringserfaring, industrireising, kontakt med fagbevegelsen, blanda med en god porsjon av SVs utålmodighet og sterke miljøengasjement, og Senterpartiets jordnære kontakt med distriktene, da er vi bedre enn summen av oss sjøl!»
Digital individuell valgkampevaluering
FO-leder Mimmi Kvisvik ber om et brudd med denne tenkemåten. «En mer restriktiv arbeidslinje og kutt i stønader kan skape frustrasjon blant brukere. Noe som blir en risikofaktor for de ansatte i førstelinjen»
Marxisme
Grunnanalysen er at verdens organisering er dypt urettferdig, at de som eier, får rikdom og makt, mens de som arbeider, får for lite av det meste.
Hvorfor er marxistiske analyser i et slikt perspektiv appellerende? Mari Skurdal
Jeg:
Grunnanalysen (synet) i marxismen er at verdens organisering er dypt urettferdig mellom de som eier og de som arbeider.
Grunnanalysen i systemisk tenkning er at det dominerende samspillet (tenkning om-, handling, organisering, kommunikasjon…) mellom aktørene i systemet er dypt urettferdig for ALT, f. eks natur og dyr, og ALLE, f. eks arbeidere, kvinner, etniske grupper…, som usynliggjøres, ignoreres, utbyttes, nedverdiges … og alt som forenkles i lineære årsaksforklaringer. Denne typen negative samspill vil med sikkerhet føre til tilbakekoblinger i form av kriser og hevn. ALLE vil tjene på at vi forstår at vi er gjensidig avhengig av hverandre og at samspillet må endres. Som regel starter gode samspill med anerkjennelse av, om enn små-, gode bidrag og tillitsoppbygging. Derfra spør vi: Hva vil vi øke, eventuelt minke i dette samspillet akkurat nå. Vi kan aldri overskue hele kompleksiteten i systemenes påvirkning, men vi kan starte der vi er og eksperimentere med hva som bidrar til å øke det vi vil øke.
Kommunikasjon
Det han bedriver, er det motsatte av sokratisk metode; her stilles ikke spørsmål for å utvikle tanker og vekke ettertenksomhet, men for å dressere motdebattanter.
Krig?
Gensekretær i FN to ulike økonomier og teknologiprodusenter barker sammen??
Frykter han storkrig midt i klimakrisa?
Mine refleksjoner
Du eksisterer ikke!
Du er en utgift for oss!
Du er mindre verdt!
Det er din skyld!
Det er ikke vi som har ansvar for dette / det hjelper lite hva vi gjør!
Utelatelse og usynliggjøring av deler av systemet, deres bidrag til det, er kanskje den mest ødeleggende samhandlingen mellom delene.
Deretter at du er av mindre verdi, vi er av mer verdi. Du er egentlig en utgift for oss. Dette skaper skjevheter i systemet hvor jo elementene er gjensidig avhengige av hverandre og for å få til fruktbare samspill.
Deretter at det er din skyld. Dette tilslører at det er samspillet mellom elementene som er viktig, ev mellom dette elementet og (elementer i) andre systemer.
Ansvar er noe som ikke kan delegeres bort.
Normalen for fall av Vetlesen
du kan bli millionær på å plyndre jorden, du blir arrestert og bøtelagt for å beskytte den.
så lenge den politiske brodden i angrepet blir stående og dirre, redusert og individualisert til en manns verk, ferdig med det, samt til de berørtes individuelle traumer, deres problem, ikke vårt. Vetlesen
Dere gjorde dette for å berike dere selv, og nå betaler vi med våre liv.»
Om symbolpolitikk
Verdens klima er altså også et sosialt og mentalt system. Menneskenes individuelle og felles forståelse og misforståelser er en del av systemet. La det derfor være klart at «symbolpolitikk» ikke er diskvalifisert som sådan.
Kompleksitet. Responsene
Sot på isbreer får smeltingen til å akselerere 30-40% prosent av isbreene er borte. Ferskvannskilde for mennesker
Ikke- lineære vippepunkt
Ikke bare mengde mindre olje og tilbud og pris på markedet og hva det betyr, men psykisk, motivasjon for mennesker, tro, håp energi…
Fordampning ved Brann
Barkebiller
Individuell frihet
*TB 10.07.21: Branson først i køen. Om milliardærkappløp om romturisme. Superrikinger konkurrerer om turisme i rommet. Tidligere var det kappløp mellom supermakter om først til månen.
*Observert i Stavern: Annonse for restaurant i lufta holdt oppe av heisekran. Hva gjør man ikke for å dekke menneskelige behov?
Nåværende individualisert kultur
Tannhelse
Kristjánsson i Rødt mener disse fortellingene vitner om tre ting: en feilslått idé om personlig ansvar, en stat som ikke tar vare på de svakeste, og en smakebit på hva som kan komme.
Her mangler: Tannhelse er et resultat av matsystemet, f.eks sukkeravhengighet og et resultat av klasse, hierarki. Hvem som har tid til å sette seg inn i alternativer, utdannelse til det osv
- «Islamismen er en ideologi som fører krig mot oss. Alle de foreninger, strukturer, menn, kvinner som støtter denne ideologien, som sprer den: De må uskadeliggjøres», skrev Le Pen.
- – Dilemmaet er følgende: De må vise at de skjønner omfanget av problemet og gi et svar, og komme politiske opponenter i møte om hvilke tiltak som kan godtas. Samtidig må de ikke drive overspill og innføre tiltak som kan splitte befolkningen. Det siste man trenger nå, er å få flere franske muslimer til å vende seg mot maktapparatet.
- 30.10.20 KK
Ikke fortelle leserne hva de skal tenke, men å gi dem grunnlaget for å tenke selv.
Enkle lineære årsakssammenhenger vs komplekse
Andre land vil overta plassen i markedet, land hvis produksjon er «skitten» der den norske er «verdens reneste». Intensjonen er god, men konsekvensene vil dessverre bli negative
Én ting er at den enkle kausaliteten det legges opp til, er høyst problematisk; som om det som bestemmer hva aktører som Kina gjør, er norsk oljepolitikk. En annen ting er at norsk olje slett ikke er så ren som påstått. Men vel så viktig er spørsmålet om hva slags oppfatning av moral, og spesielt av ansvar, som stilltiende legges til grunn.
Vetlesen
Påvirkning
A Politikken går ut på at Norge styrer unna permanent tilstedeværelse av utenlandske soldater på norsk jord, så lenge landet ikke er under angrep. Målet var å dempe spenningene overfor Russland, men den linja er nå forlatt.
Samtidig er det verdt å spørre hvordan vårt fiendebilde av Russland bidrar til et stadig kaldere naboskap i øst.
Tenkning / fordommer om den andre
B
– Man må tenke over hvor ofte man gjør det og hvordan. Fallgruva hvis det blir dominerende, er at man kan reprodusere og videreføre negative bilder av islam og muslimer som igjen kan skape negative holdninger. Det betyr ikke at man ikke skal bruke denne typen hendelser i undervisningen, men man må unngå at elevene bare sitter igjen med er det negative, sier Eriksen.
– Drapet her skjedde på bakgrunn av at læreren hadde vist fram omstridte Mohammed-karikaturer. Er det riktig at lærere bruker Mohammed-karikaturer i undervisningen?
– Der finnes det ikke noe enkelt ja- eller nei-svar. Det er avhengig av sammenhengen det gjøres i. Det bør være et mål å jobbe mot en situasjon hvor det ikke oppleves som krenkende for noen og at det ikke oppleves som skummelt for noen å gjøre, sier Jørgensen.
Det er også reduksjonisme å ikke ta med alle perspektiv i vurderingen.
C
…
Samtidig påvirker vi naturens systemer, ikke minst klimaet, stadig mer aktivt. Både fordi vi blir flere og bygger og forbruker mye mer, mens vår teknologi er blitt langt kraftigere.
Systemer som har vært i likevekt i tusener av år, settes under press. Vi fjerner naturlige flombuffere, bosetter oss tett på habitater til ville dyr som kan utsette oss for smitte.
Og vi vet ikke følgene, fordi de geofysiske, økologiske, teknologiske og økonomiske systemene påvirker hverandre på måter vi ikke har oversikt over. Vi tapper vassdrag for vann, og utsetter skoger for tørke (som i California).
Påvirkning og ansvar
Vi er alle medforfattere av fortellingen om vår tid og har dermed et ansvar for hva vi sier og skriver, for det språket vi bruker.» Derfor er vi heller ikke uskyldige hvis ordene våre fører til vold. Mustafa Khan
Reduksjonisme / holisme
Rop om eget tilsyn med dyrevelferd
Versus
Fortellingen om Kåre av Katrine Kinn og Utslitte bønder og om seg selv som gravid og kvalm bondekone uten avløser som spyr i fjøset.
tiltak for å hindra klimakrisa må ikkje auka naturkrisa. Utbygging av energianlegg krever store inngrep i naturen, og det er naturlig at Miljødirektoratet, som miljømyndigheter, sørger for tilstrekkelig helhetsperspektiv.
2
.
KOMMENTAR
Misforstått miljøkamp
LO-leder Peggy Hessen Følsvik har tent en miljøbrann i fagbevegelsen.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik vil ikke ha miljøbevegelsen med i et nasjonalt råd for rettferdig omstilling i arbeidslivet. (Ole Berg-Rusten/NTB)
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Kjell Werner
Kommentator
14/11/2021 17:33
Striden står om et punkt i Ap/Sp-regjeringens politiske plattform. Der heter det at regjeringen vil invitere partene i arbeidslivet til forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt. Regjeringen lover derfor at det skal opprettes et nasjonalt råd for rettferdig omstilling «der arbeidslivets parter har en sentral rolle».
Overfor Klassekampen gjør LO-lederen det klart at miljøbevegelsen ikke har noen plass i dette partssamarbeidet siden det her dreier seg om arbeidsfolks rettigheter. Lederen i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, karakteriserer det som hårreisende at LO-lederen ikke tenker på miljøbevegelsen som en selvfølgelig del av dette rådet.
LO-lederen har satt skapet på plass.
LO-lederen får også motbør internt i LO-familien. Lederne i Handel og Kontor, NTL pluss El- og IT-forbundet mener at miljøbevegelsen bør være med i det nasjonale rådet. Men Fagforbundets leder, Mette Nord, gir LO-lederen full ryggdekning. Det samme gjør Unio-leder Ragnhild Lied og YS-leder Erik Kollerud. Toppene i en samlet fagbevegelse har altså felles standpunkt. Det bør opprørerne i LO-familien merke seg.
– Miljøbevegelsen er viktig. Den skal vi bruke, og den skal vi snakke med. Men ikke i et partssamarbeid om hvordan arbeidslivet skal organiseres, sier Mette Nord. Og i hennes øyne er det snakk om et trepartssamarbeid mellom arbeidsgiverne, fagbevegelsen og regjeringen. Et slikt partssamarbeid har med hell blitt brukt til å løse mange utfordringer opp gjennom årene. Andre land misunner Norge denne modellen.
Sykelønna settes indirekte på spill.
Ett eksempel på vellykket trepartssamarbeid var solidaritetsalternativet på 1990-tallet. Da fikk Norge bukt med arbeidsledigheten gjennom en kombinasjon av moderate lønnstillegg og sysselsettingsskapende tiltak. Pensjonsreformen hadde heller ikke sett dagens lys uten et bredt samarbeid partene imellom. På samme måte sørget fagbevegelsen og arbeidsgiverne for å presse Erna Solbergs regjering til en mer kraftfull politikk for å håndtere koronakrisen. Dette er bare tre av en rekke eksempler.
Mette Nord sier, svært så treffende, at det handler om å skille mellom snørr og bart. Modellen med trepartssamarbeid må ikke uthules. Vi må holde fast på prinsippet om at det er partene i arbeidslivet som best kan ta ansvar for omstillingene i næringslivet, enten det gjelder å tilpasse seg til ny teknologi eller forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt. Da kan det ikke være for mange rundt møtebordet.
Å ta for mye Møllers tran kan straffe seg.
Men slike omstillinger skjer jo ikke i et vakuum. Derfor bør det også etableres mekanismer hvor blant annet miljøbevegelsen og klimaeksperter får mulighet til å komme med innspill. Det kan for eksempel skje gjennom referansegrupper. Det er neppe tilfeldig at LO-leder Peggy Hessen Følsvik brukte intervjuet i Klassekampen til å sette skapet på plass. Det var absolutt på sin plass å få orden i rekkene
3.
Hvordan har det seg at det går godt med norsk økonomi når det samtidig går dårlig med mange av dem som utgjør norsk økonomi! Marie Sneve
Jeg: Hvordan har det seg at det går godt med norsk økonomi når naturen er på bristepunktet og når den økonomiske ulikheten vokser?
Pengestrømmen må snus.
Festdag for folke
t
KK 11.10.21 av Sneve
Mye bra og oversiktlig om statsbudsjettet og mennesker, ingenting om miljø
Motstanden er størst der det er planlagt eller påbegynt utbygginger. Det kan kanskje forklare hvorfor det bare er 1 av 4 som er negative til vindkraft i Oslo. Hadde vært spennende å se hva som skjedde med den støtta hvis noen foreslo å bygge vindpark i Nordmarka.
(Ved å få så mange perspektiv som mulig på bordet, kan en ta de mest systemiske avgjørelsene)
- Jeg tror at det generelt er slik: konkurranse om markeder betyr at vekst og inntjening har størst fokus. Dette vil kunne frambringe smarte løsninger og utvikling av ny teknologi. Andre hensyn som alltid er knyttet til vare / tjenesteproduksjon som sikkerhet, ansvar for natur og livskvalitet for mennesker ( samfunnsansvar) vil veie i land med demokrati og ytringsfrihet, men vil allikevel måtte tæres på av profitthensyn. Vi kan skape et samfunn som setter samarbeid først. Drivkreftene for utvikling her vil være behov for det nye veid mot natur og livskvalitet først. I tillegg samfunnets anerkjennelse av idemakerne, Ikke pengeinntjening.
- Så lenge vekst og inntjening står øverst for dem som eier og bestemmer, vil det være nødvendig med fagorganisering som kjemper for sine rettigheter. En evig runddans som ikke har noen ende om vi ikke utvikler en syntese av denne kampen: skille arbeid og lønn! Lønn til grunnleggende behov, innen natur og menneskers tåleevne.
Påvirkning
Ledelsen i Oslo Arbeiderparti gjør partiet mindre, ikke bare målt i antall medlemmer og velgere, men de gjør det til et parti der det ikke engang er plass til et utrettelig ombud for folket som Jan Bøhler.
Påvirkning
Hatprat svekker folks status, den rammer verdigheten din. Vi må bli flinkere til å si at «det er jeg ikke enig med deg i» og så forklare hvorfor, uten å angripe, men holde oss til saken, sier professor og språkforsker Anne-Birgitta Nilsen ved OsloMet til Nettavisen.
- Vi må bli flinkere til å høre hva motparten sier, ikke bare la oss styre av følelsene som utløses når vi leser og lytter. Vi har litt for mange skinndebatter, etter min mening. Vi må bli flinkere til å lese hverandre, ikke bare gjøre antakelser.
Instrumentalisme
Kvalitetsutvikling i velferdstjenestene skjer i møtene elever, eldre, syke, barnehagebarn og barn i barnevernet, har med fagpersonene i førstelinja. Byråkratiske rapporteringskrav og styring gjennom standarder, gir mindre valgfrihet. Mindre medvirkning på innholdet for brukerne, og mindre mulighet for førstelinja til å bruke godt faglig skjønn
Kvantitet vs. Kvalitet
Kontrollbehovet øker i tjenester for sårbare brukere som er svært vanskelig å ramme inn og måle. Det er enkelt å måle hvor mange boliger en hjemmetjeneste har besøkt, men ikke å måle kvaliteten den eldre med demens opplevde.
Samspill som får fram egoisme og makt over andre på den ene siden og hevn på den andre
- Det er til og med farlig å få barna til å tenke at et systemisk problem i denne skalaen kan løses med å gi penger. Plast som ender i havet er det siste trinnet i en lengre prosess, og spørsmålet bør være hvordan vi bør forandre hele prosessen. Etter min mening er en del av svaret å bruke mindre av alt , inkludert plast.
- Jeg: Kapitalisme er et samspill som tillater at noen få kan bestemme hva vi skal produsere, hvor, hvor mye og tillater noen å forsyne seg gratis av felles naturressurser til denne produksjonen og uten tanke på om økosystemer ødelegges. Det er et samspill som, når det produserte er solgt, tillater at noen få kan bestemme over hvordan overskuddet skal fordeles. Opp mot dette trenger vi demokratiske samspill der alle stemmer blir tillagt like stor vekt, også naturens. Et samspill preget av samarbeid, ikke konkurranse med vinnere og tapere som resultat. Hva ville vi oppnådd: At ikke taperne slåss seg i mellom om hvem som er mest verdt og fortjener mest. Kort sagt: Et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse!
- Ifølge Lykkeberg har Trumps forakt for siviliserte normer og skamløse oppførsel frambrakt det verste – i hans motstandere. Han trekker fram nyhetskanalen CNN, hvor programledere uten selvkontroll øser skjellsord over presidenten. Valget av Trump har forsterket todelingen amerikansk politikk, og de som inntil for bare få år siden så på seg selv som analytiske, reflekterte intellektuelle som evnet å se en sak fra flere sider, har i dag endt opp med å speile Fox News. ... Men de politiske endringene i USA kan da ikke bare knyttes til ett enkelt individ. Trump har støtte hos mange amerikanere og i landets demokratiske organer. Ulikhet, fattigdom og arbeidsledighet forsvinner ikke med Biden. Hvis den liberale pressa lukker øynene for det, gjør den seg dum – og gjør heller ikke jobben for leserne sine. ... Det er når kampene tilspisses at vi stilles på prøve, hver og én. Er vi villige til å ta inn synspunkter vi ikke deler, lytte til folk med en annen virkelighetsforståelse? En offentlighet hvor fri tenkning og nysgjerrig informasjonsinnhenting ofres til fordel for patosfylt moralisme, gjør alle dummere. Skurdal KK 21.10.20. Men vi må ha et anker for lytting, for å klare å lytte etter det som ligger bak, et anker for vurdering av standpunkter
- Eierskap er viktig, det handler både om rikdom og demokrati. Når få mennesker eier store verdier, eier de arbeidsplasser og ressurser og har makt over både folk og lokalsamfunn. At denne formen for ulikhet øker får mye å si for fordeling av både verdier og makt (og den tilliten vi skaper i samfunnet)
- I Dagbladet lørdag 24. juli kunne en lese at milliardærene har doblet sine formuer under Erna Solbergs regjering,
- flere av landets rikeste menn som hver har gitt store summer i støtte til Ernas valgkamp, og det er Rimi-Hagen som bidrar med de flest millionene. Mye av milliardene som har funnet veien til hans kontoer kommer bl.a. fra å omsette matprodukter som lavtlønnede norske bønder har slitt og betalt skatt for.
- Svært god: KK 27.0721:
- Kalle Moene mener arveavgifta har et imageproblem, men gir ikke opp kampen:
Vil ta arven fra de rikest
Etikk
Handler det om «min ekspert er større ekspert enn din ekspert»? Eller om hvilke verdiståsteder de betrakter fra? (Civita og Høyre kjapt avduket andre professorer som kunne så tvil om den bestilte kunnskapen som ikke hadde levert som bestilt.) Sak: om formuesskatt skaper arbeidsplasser eller ikke. koste meg når Isaksen og Høyre ikke fikk den sannheten de hadde bestilt, men det er en illusjon om at makroøkonomer kan gi et reint og objektivt svar på et slikt spørsmål.
Oppgjøret etter 22. juli
All forskning tyder på at fattigdom skaper utenforskap. Når boligområder segregeres, når elever fra ulike samfunnslag ikke møter hverandre på skolen, når grupper marginaliseres – da vil også fiendebildene og hatretorikken ha gode betingelser.
Et av de viktigste tiltakene for å bekjempe dette er derfor å skape økonomisk utjevning, sosial integrering og skoler der elever med ulik religiøs, etnisk og sosial bakgrunn går sammen.
Inge Eidsvåg Aftenposten 22.07.21
Tillit
Omfattende forskning viser at arbeidsplasser preget av tillit og samarbeid styrker effektiviteten og produktiviteten. Heller enn å satse på kontroll og overvåking, burde flere arbeidsgivere sikre arbeidsforhold som gjør at deres ansatte stoler på dem, og at de dermed også kan stoles på.
Konsekvenser av påvirkning
Det finnes trolig ikke noe sted i verden der man kan se følgene klimaendringene får for mattilgang tydeligere, enn man nå gjør i det sørlige Madagaskar. Samtidig sulter stadig flere som følge av klimaendringene. Mens flommer, monsuner og tropiske stormer blir flere og kraftigere, forekommer også tørke hyppigere og over lengre perioder.
Ørkener vokser og overtar tidligere dyrkbare landområder. Ifølge en FN-rapport fra 2019 levde en halv milliard mennesker på det tidspunktet på områder som gradvis forvandles til ørken. Disse menneskene kjører ikke bil, og de slipper ikke ut klimagasser. De har ikke bidratt til klimaendringene, men blir likevel offer for dem.
Kap.2 likevekt
Billig fossil energi er fortsatt viktig for utviklingen i fattige land.
Usolidarisk utfasing
Ole Kvadsheim,
samfunnsøkonom
Ulike rapporter gir noe ulike anslag. Et sikkert estimat er neppe mulig, blant annet fordi fasiten endrer seg fra år til år. Det er ikke opplagt hvor sensitivt tilbud og etterspørsel vil være for den marginale oljeprisøkningen vi ville fått om Norge sluttet med produksjon.
Kullproduksjon er også i grenseland mellom å være lønnsom og ulønnsom og vil kunne merke på bunnlinja den svekkede konkurransen som følge av norsk utfasing. Dersom disse vinner større markedsandeler, kan man snakke om en negativ klimaeffekt.
KK 02.09.21
Det ønsker vi ikke, for vi ønsker at skattesystemet utformes slik at det er nøytralt på tvers av næringene. Slik sikrer vi at kapital og arbeidskraft brukes der de kaster mest av seg.
Oljemarkedet er komplekst, politisert og med svært mange tilbydere. Hvilken konkret effekt en norsk produksjonsstans får, er og blir en usikker størrelse.
Tilbakekoblingseffekter
Når dårlig økonomi koples til grønn omstilling, blir klimapolitikken politisk eksplosiv, slik vi så det under Gule vester-protestene for noen år siden.